Hittil og litt til

Så skal man evaluere arbeidet så langt. Man må vel i en sådan stund kunne være såpass ærlig med seg selv at bloggen ikke helt har oppfylt forhåndsvisjonene angående hva en blogg etter min mening faktisk skal være. En blogg mener jeg skal oppdateres uregelmessig, men med en viss oppdateringsratio. Man skal oppdatere når man føler man har noe å si. Det er vel heller det at jeg ikke alltid har følt jeg har hatt så mye å si.

Nettavisens og papiravisens funksjon vil fortsette å være hovedtema for denne bloggen. Jeg vil fortsette å komme inn på ulike innfallsvinklinger til temaet. Historiske forskjeller og hvordan jeg som drifter denne bloggen ser på utviklingen fremover.

Noe annet som også kanskje vil være naturlig fremover er å knytte min blogg tettere opp mot Anne sin. Dette da våre blogger omhandler stort sett samme tema.

Forslag?

Her er et innspill på hvordan avis og nettavis kan utvikle seg.

Interaktivitet, papir og online

Det er på tide å ta for seg forskjellene i interaktivitet i henholdsvis papir- og nettavis.

Den delen i papiravisen som er avsett til leserinnlegg. I de mindre lokale avisene er den gjerne på en side, der diverse lokale helter ytrer sine meninger om man skal bruke penger på ny svømmehall eller ikke. Slik kan det diskuteres frem og tilbake over lengre tid, og diskusjonen har liten fremdrift og går sakte da avisen sjelden gis ut og når man får lest svaret i diskusjonen ganske sent.

Alt dette da i selvsagt motsetning til nettavisen, og internettet som medium sine mange muligheter til interaktivitet. Som man kan se av for eksempel denne saken hentet fra Dagbladet sine nettsider. Her ser man at kun minutter etter saken er publisert raser debatten om temaet avgårde. Det som er problemet med slike debatter er at ting kommer på trykk på nettsiden, som ikke er korrekturlest, samtidig som det er anonymt. Dette kan føre til en usaklig debatt med mye drittslenging. Samtidig har VG en debattside der man er betalende debattanter. Dette fører til en mer saklig diskusjon, der debattantene ikke kan skjule seg bak en anonym identitet.

NRK - lisens+reklame?

Jeg kom over NRK-plakaten ved en tilfeldighet. Her stårdet som følger under punkt 5c:
-NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet
og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester som tilbys innenfor allmennkringkastingstil-budet skal ikke inneholde reklameinnslag.

Som en reaksjon på dette svarer Helge Høibraaten i TV 2 Sumo følgende:
- Jeg mener det er utidig konkurranse når NRK får lov til å legge reklame på nett. Da bruker de lisensmidler til å konkurrere i et kommersielt marked. Det forundrer meg at de har fått tillatelse til å selge reklame på nett. Det virker også noe gammeldags at det at de er kommersielle på en internettflate ikke er så farlig kontra det å være kommersiell på tv - all den tid mediene smelter sammen og internett-reklamemarkedet er i ferd med å gå forbi annonsemarkedet på tv. Jeg savner en klar begrunnelse for at NRK får operere på kommersielle betingelser på nett - hva skjer når nettet kommer på tv?

Når NRK som er finansiert av folket, tar opp kampen om annonsekroner fra de kommersielle kanalene. Hvor vil man da ende? Som Høibraaten sier, hva vil skje når man får internett kommer på tv? NRK beveger seg her inn i en gråsone for hva den vanlige mann mener lisensen deres skal gå til. Samtidig så utvikler jo stadig teknologien seg, noe som åpner for et flerfoldig programtilbud i alle kanaler. Dette gjør jo at NRK igjen vil få verre konkurransevilkår, hvis de da ikke har nok økonomiske muskler til å opprettholde et konkurransedyktig tilbud.

Poenget her er likevel: Trenger NRK annonsekroner, kan man da ikke bare fjerne lisensen og la NRK kjempe om annonsekronene på lik linje som de andre kommersielle aktørene?

Skal du vite mer? Trykk her

Du kommer hjem fra jobb eller skole eller hva det nå er. Du spiser en god middag og havner i sofaen hjemme med dagens avis. Man blar gjennom avisen og leser de saken som fenger interessen. Samtidig så ser man med en gang hva, hvem, hvor og når saken omhandler. Man kan se bilde av hvem som har sagt hva og hvor denne personen eventuelt har sagt det. Slik er papiravisen utformet.

Du kommer hjem fra jobb eller skole eller hva det nå er. Du spiser en god middag og havner på arbeidsrommet og leser nettavisene. Du blar gjennom forsiden for å finne en interessant sak. Det man ofte da ser, eller ikke ser. Alt etter som, er at hvem, hva, hvor og når ofte mangler. Det står gjerne: Trykk her, dersom, hvis og så videre dersom man vil vite mer om saken. Bakgrunnen for dette er en av grunnpilarene for at nettavisene skal ha sin leverett. Et eksempel her fra en vanlig dag hos Bergens Tidende.

Ved å ha en komprimert forside, med pirrende titler og bilder vil man ha lesere som legger igjen flere trykk og sidevisninger enn hvis hele avisen står på en side. Slik vil man igjen generere et større antall annonsekroner og dermed mer penger til avisen, og en mulighet til å videreutvikle nettavisen til å gjøre den ennå bedre.